| I hine hårde dage da ved øldrikk og svir hallingsdølens knivblad satt løst I hans slir, -- da kvinnene til gilde bar likskjorten med, hvori de kunne logge sin husbonde ned, |
In bygone hard days with beer drinking and carousing the knife of the man from Hallinq Valley sat loose in his sheath, -- when the woman to the feast carry the shroud (corpse shirt ) in which they can lay their husbands down. |
| Stod der et blodig bryllup i Hemsedal ensteds, hvor lek og dans var tystnet, og karene slo krets: ti midt på gulvets tilje stod to med dragnet kniver og et belte spent omkring. |
There vas a bloody wedding in Hemse Valley somewhere, where games and dance were silenced, and the men were drawn up in a ring: right in the middle of the floor stood two with drawn knives a belt strapped around them. |
| Og som utskårene støtter i hvilend ro står ennu fire karer i kretsen an de to. De løfter tryilysen mot det sorte bjelketak, hvor røkens virvler samles til et rugende lag. |
And like carved statues in the restful quiet stood another four men in a ring around the two. They raised the pinewood light towards the black rafters, where the smoke swirls gather in a brooding layer. |
| Forgjeves tvenne kvinner med hyl trenger frem å bryte det faste gjerde der er stillet foran dem. De kastes vredt tilbake av de muskelsterke menn, -- og spillemannen rolig går til kjellertrappen hen. |
In vain two women try with a howl press forward To break the solid fence that is set un front of them. They are thrown back by the muscle-strong men, -- and the fiddler calmly goes off to the cellar steps. |
| Nu skal han ned og tappe; ti den seirende mann kan saktens vel behøve å kysse bollens rand. I beltespenning nappes de kun med blodets tap; så må vel åren fylles fra tønnetutens gap. |
He should now descend and tap(the beer) because the victorious man Will no doubt well need To kiss the edge of the bowl. In belt fighting they win Only with the loss of blood, So must well the vein be filled From the barrel’s spout. |
| Men da han stod i kjelleren, han så et blålig skinn én sitte der på tønnen og stemme felen sin. Og karen holdt den omvendt, tett opp til brystet klemt, og gav seg til å stryke så snart han hadde stemt. |
But when he stood in the cellar, he saw in a bluish light someone sitting there on the barrel and tuning his fiddle. And the fellow held it inverted, crushed tight up to the chest, and gave way to bowing as soon as he had tuned. |
| Det var et spill som dugde; det klang som vred manns ord, som hugg av stålsatt bile og som neveslag i bord. Det jublet og det hulket i den skumle kjellerhall da slåttens toner endte med et rungende mannefall. |
It was an air that steamed it rang like an angry man’s word, like a blow of a steel broad axe and like a fist blow on the table. It exulted and it sobbed in the gloomy cellar hall, then the air’s notes ended with a resounding man-fall. |
| Taus spillemannen lyttet til de mektige løp; det var som spillets virvler nedad ryggen ham krøp. Så spurte han den annen: "Hvor lærte du den slått?" Han svarte: "Det er det samme, men minn deg den blott!" |
Silently the fiddler listened to the mighty, vast run (of notes), it was as if the song’s swirls crawled down his back. So he asked the other: “Where did you learn that air?” He answered: “It makes no difference, But remember it well.” |
| Nu mannen med seg lutet og etter tappen tok, - da så han hestehoven, som takt mot tønnen slo. Han glemte rent å tappe, han sprang i stuen opp, - der løftet de fra gulvet den falne mannekropp. |
Now the man bend down And went after the tap, -- Then he saw the horse hoof, That beat time against the barrel. He forgot completely to tap, he leapt up to the room above, -- there they lifted from the floor the fallen body of the man. |
| Fanitullen kalles ennu den ville slått, og dølene den spiller, og spiller den godt. Men lyder de grumme toner under øldrikk og svir, da løsner atter kniven i hallingdølens slir. |
Fanitullen (The Devil’s Craziness) is called that wild air still, And the valley men play it, And play it well. But if the dreadful tones sound During beer drinking and carousing, Then loosens once again the knife In the sheath of the Halling Valley man. |
